the stars will keep shining, yes, but we're all gonna die

det er fortsatt lyst. jeg ligger i senga uten å få sove, med vinduet på vidt gap. har litt hodepine. et par ensomme fugler kvitrer fortsatt, men ellers er det stille som i graven. broren min hoster i søvne på naborommet. det er sent, jeg vet ikke nøyaktig hvor sent, men det er ikke så farlig heller. det er en lysende prikk mellom de svarte greinene på trærne tvers over tunet. det er sikkert et fly, på tur til et annet land i en annen verden. lukker øynene, venter litt. prikken er der fortsatt, det er nok en stjerne likevel. jeg liker stjerner, de er så trygge, trofaste. de er der liksom for alltid. naturligvis vet jeg jo at stjerner også dør, men det er jo så lenge til at det ikke teller helt. det er fint å tenke på at de er der og lyser, selv etter at alle som lever nå har dødd. og kanskje lyset fra den stjerna allerede var sendt ut for tusen år siden, og at om tusen år kan en fjorten år gammel jente se den samme stjerna og tenke det samme som jeg. mens hun ser det lyset som ble sent fra stjerna i dag. men vi varer heldigvis ikke evigheten ut. det er trist og vondt når noen dør, men jeg kveles litt av tanken på evig liv også. et liv er nok hvis du lever det riktig.

åpner øynene igjen etter en liten stund. stjerna er borte. kanskje var det et fly på vei ut i verden likevel.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits