mørke




det miserable har en viss tiltrekningskraft på meg. tanken på å være fri, uten forpliktelser eller regler også. i hodet mitt henger disse to sammen. mulig jeg har sett for mye på the pirates of the caribbean, men det mørke, ukjente virker for meg behagelig. å slippe det inn, ta alt det vonde inn over seg og ikke tenke på at det er vondt, men ikke tenke. å være fri fra alt det som binder deg, la det forsvinne ut mellom fingrene dine, og bare åpne deg helt. la mørket fylle deg til randen, og nærmest være mørket selv. å ikke ha bekymringer, eller trenge å være redd for noe. døden er kanskje det mørkeste, men hvorfor frykte den, når mørket er deg, mørket er behagelig og mørket ikke lenger er ukjent? å bare tenke på seg selv, gjøre det man ønsker å gjøre, og ikke la andre ting stå i veien for det. å tørre å føle smerte, det er jo ikke annet enn smerte, og du er smerte selv og full av det vonde, for du er kun mørke sider og kulde. søke nye farvann uten å vite hva du kommer til å møte, men ikke engste deg, bare la det komme og ta makten over deg og flyte rundt som en flaksende fugl uten å vite hvor det måtte ende. ikke bekymre seg. det miserable er ikke egentlig miserabelt da, det gir en følelse av å være fri, behagelig.

det der skrev jeg uten å tenke, aner ikke hvor det kom fra. skjønner det ikke helt selv.

Én kommentar

Nora

25.06.2012 kl.23:46

skjønte ikke en dritt - men fortsatt så fint og bra skrevet.

Skriv en ny kommentar

hits