untitled

Med tiden viser det seg at jeg, som alltid har tenkt(og fortsatt tenker, egentlig) at realfagene er tingen for meg, ikke er helt sikker lenger. Jeg har jo et helt år på å bestemme meg, og jeg gleder meg så mye at det noen ganger føles som om brystet mitt skal sprenge, til vgs. Studiespesialisering vet jeg i det minste at jeg søker. Jeg elsker matte og naturfag, det er de timenejeg gjerne går og gleder meg til hele dagen gjennom, og det er alltid der jeg føler det er morsomst å lære. Selv om jeg liker det å lære i sin generelthet, selvfølgelig. Og jeg syns språkfagtimene, altså engelsk, fransk og norsk er det kjedeligste, nesten verre enn rle til og med. Det er nok fordi oppleggene er kjedelige, tror jeg.

Greit, det jeg sakte men sikkert prøver å komme fram til, er at jeg tror jeg elsker å skrive også. Jeg får beskjed om at jeg faktisk har et godt språk og alt det der(av lærerne altså), og selvsagt er det motiverende. Men selv om det ikke var for tilbakemeldingene, gir det en sånn god følelse å komponere tekster med velformulerte setninger som jeg virkelig blir fornøyd med. Jeg leser så mye fin litteratur(ok, jeg er dårlig på å lese ofte nok, men det jeg leser er fint og flott) og ikke minst blogger. Jeg tenker selv at det er litt rart, men jeg blir helt genuint inspirert av alle nettdagbøkene internett florerer av om dagen. Jeg syns både tekst og foto er interessant, og hvis de settes sammen riktig og det klaffer blir det så spennende.

Det jeg prøvde å si er at jeg vil både lære tall og bokstaver, og jeg tror det blir vanskelig å velge. Akkurat nå vil jeg bare sitte hele natten og lese og skrive, da føles det nesten som å utøve magi.

Én kommentar

pines

07.02.2013 kl.17:05

det er frustrerende når du har to vidt forskjellige personligheter/kjærligheter/lengsler inni deg.

Skriv en ny kommentar

hits