februar 2013

kort evighet

 



Hvor ble februar av? Jeg kan ikke huske noe av det som skjedde før ferien, og plutselig er vi snart i mars. Mars. Vårmars. Og man har søkt vgs, og det er skummelt og fint samtidig. Vet ikke om man gruer elelr gleder seg til neste år. Gleder seg mest, kanskje. Det jeg husker av februar var bra. Likevel må jeg innrømme at jeg med en bekymret mine ser tilbake på det jeg ikke kan huske, og dermed ikke kan se tilbake på. Er ganske sikker på at vi hadde mye lekser. Men sidene falt ut av lekseboka, så det kan jeg egentlig ikke uttale meg om. Hva gjorde du i februar?

nick brandt




Da vi var på Fotografiska i Stockholm, var det ikke bare LaChapelle, men en hall med mange andre også, og jeg oppdaget bildene til Nick Brandt. Han fotograferer afrikanske villdyr i svarthvitt, og det er veldig fint. Det nederste kjøpte jeg i plakatformat og har det hengende på veggen. 

Les/se mer på http://nickbrandt.com.

stockholm

Nå, etter en hel uke, har jeg fått ut fingeren og sortert litt Stockholmbilder. Vi ankom byen fredag kveld, men dro ikke ut på eventyr før lørdag morgen.







I Stockholm er det som seg hør og bør mange bygninger. Noe som passer meg utmerket, da jeg finner glede i å se på slike i forskjellige former og farger. Fine fasader finnes i fleng.

Dessuten var vi innom museer og gallerier, langs gatene i Gamla stan finnes mang en skatt. Jeg er nok i ferd med å bli en kunstnerd, i likhet med min mor, som også var min følgesvenn disse tre nettene i byen.



På Fotografiska fantes mye fint, men i all hovedsak en svært omfattende utstilling av David LaChapelle, en oppfinnsom og fargerik kunstner som hele tiden skapte en finurlig blanding av realisme og surrealisme i bildene.

Dessuten fantes der en kafé med god te og fin utsikt utover byen.









Vi tilbrakte mange timer på Fotografiska, og det var både koselig og litt skummelt å vandre mot hotellet igjen gjennom Gamla stans mørklagte brosteinsgater.

Jeg må innrømme at selv om jeg ikke er religiøs, finner jeg kirker svært fascinerende. 



Søndag besøkte vi Moderna museet, hvor både spennende og litt mindre spennende kunst var å finne. Ovenfor fra museets faste utstilling, som var veldig bra.

Det beste var likevel He was wrong-utstillingen. En slags sammenligning av Picasso og Duchamp, og ettersom jeg er Picassoentusiast i utgangspunktet, var dette gøy.

Senere spiste vi en aldeles kjempegod middag på dette stedet, før vi gikk over gata og så Anna Karenina på kino.

Mer arkitektur. 

Nordiska museet. Veldig fint bygg både på inn- og utsiden, og så var vel det det mest spennende. De har plenty av utstillinger, og vi så noen, selv om ingen av dem egentlig appellerte veldig til meg.

Så gikk vi gatelangs igjen, før vi tok toget hjem.

kafékakao hytteturkakao

 

Det er alt torsdag i vinterferien, og jeg har allerede vært på to veldig fine turer, dog forskjellige. Fredag til mandag ble slått ihjel veldig fort i Stockholm med mor. Vi var på Fotografiska, Moderna museet og Nordiska museet og så en hel masse bra kunst som jeg sikkert kunne snakke lenge om hvis noen oppfordret meg til det. Ellers spiste vi en del god mat, shoppet mange fine ting og så Anna Karenina på kino(den var bra, men litt for klisjé til at det klaffet helt). 

Nå er jeg hjemme fra skitur i skogen med Edda, hund og sekker fulle av kjeks og sjokolade og sånt. Vi fyrte i ovnen, drakk kakao og skravlet rimelig sammenhengende. Vi kom fram til at det ville være spennende dersom man kunne tegne noe på et kart, og så ville det legemliggjøres i terrenget. Så var det jo synd når kartet vårt hadde revnet, eller om noen skulle finne på å knuse en globus. Så snakket vi om politikk, mørkereddhet, gutter, irrititasjonsmomenter i en generell hverdag og løste verdensproblemer til sent på kveld.

kanskje











evolusjon



evolusjon m1 (fra lat. av evolvere 'rulle ut, utvikle')
1 utvikling (fra enkle til mer sammensatte former); jevn, gradvis forandring, mots revolusjon

Hvorfor ellers er vi her, menneskene? Vi bare er, tilsynelatende uten særlig mye forutbestemt på livsagendaen, vi lever, formerer oss og dør. Puster og etterlater i mange tilfelle enda mer urettferdighet og elendighet enn de før oss allerede hadde klart. Avkommet gjør det samme, en mening må det vel være? Så kanskje poenget med alt er at vi skal krype, kjempe, streve, leve for å utvikle noe - et mellommenneskelig forhold, et liv, kunnskaper - til det bedre? Kanskje vi i alle fall burde prøve.

untitled

Med tiden viser det seg at jeg, som alltid har tenkt(og fortsatt tenker, egentlig) at realfagene er tingen for meg, ikke er helt sikker lenger. Jeg har jo et helt år på å bestemme meg, og jeg gleder meg så mye at det noen ganger føles som om brystet mitt skal sprenge, til vgs. Studiespesialisering vet jeg i det minste at jeg søker. Jeg elsker matte og naturfag, det er de timenejeg gjerne går og gleder meg til hele dagen gjennom, og det er alltid der jeg føler det er morsomst å lære. Selv om jeg liker det å lære i sin generelthet, selvfølgelig. Og jeg syns språkfagtimene, altså engelsk, fransk og norsk er det kjedeligste, nesten verre enn rle til og med. Det er nok fordi oppleggene er kjedelige, tror jeg.

Greit, det jeg sakte men sikkert prøver å komme fram til, er at jeg tror jeg elsker å skrive også. Jeg får beskjed om at jeg faktisk har et godt språk og alt det der(av lærerne altså), og selvsagt er det motiverende. Men selv om det ikke var for tilbakemeldingene, gir det en sånn god følelse å komponere tekster med velformulerte setninger som jeg virkelig blir fornøyd med. Jeg leser så mye fin litteratur(ok, jeg er dårlig på å lese ofte nok, men det jeg leser er fint og flott) og ikke minst blogger. Jeg tenker selv at det er litt rart, men jeg blir helt genuint inspirert av alle nettdagbøkene internett florerer av om dagen. Jeg syns både tekst og foto er interessant, og hvis de settes sammen riktig og det klaffer blir det så spennende.

Det jeg prøvde å si er at jeg vil både lære tall og bokstaver, og jeg tror det blir vanskelig å velge. Akkurat nå vil jeg bare sitte hele natten og lese og skrive, da føles det nesten som å utøve magi.

februarlys



det tar kanskje fem minutter å gå fra bussen og hjem etter skolen. de fem minuttene er de aller beste i løpet av en dag. akkurat de fem minuttene er hele verden helt stille og alt er fredelig. jorda hadde vært et finere sted hvis alle hadde fem slik minutter hver dag. stress, gjøremål og andre slitsomme ting settes på vent da, tiden eksisterer liksom ikke. jeg tror kanskje det er alt det stille, snøen som ligger der uten å ha noe hastverk og trærne som har slått seg til ro med at de skal stå helt stille hele livet som gir meg en sånn god, rolig følelse. ofte, veldig ofte, går jeg hånd i hånd med siri nilsen, fordi hun passer så godt til den fine lave sola, alt lyset som er over alt.

hits