mai 2012

virvar

sliten. var glad, ble veldig lei alt og ville bare reise vekk, så gikk det greit igjen, og akkurat nå tror jeg ting kan funke ok. men ting skjærer seg sikkert. alltid.

vet ikke om jeg er så ladd for konf. skal plukke blomster i morgen, det blir fint.

god natt.

berre blomar

Det er berre blomar som vågar å seie

sjå! Her er eg, strålande, lysande og vakker

Det gjer ikkje vi menneske

Det bør vi

Det skal vi

Ein dag

the stars will keep shining, yes, but we're all gonna die

det er fortsatt lyst. jeg ligger i senga uten å få sove, med vinduet på vidt gap. har litt hodepine. et par ensomme fugler kvitrer fortsatt, men ellers er det stille som i graven. broren min hoster i søvne på naborommet. det er sent, jeg vet ikke nøyaktig hvor sent, men det er ikke så farlig heller. det er en lysende prikk mellom de svarte greinene på trærne tvers over tunet. det er sikkert et fly, på tur til et annet land i en annen verden. lukker øynene, venter litt. prikken er der fortsatt, det er nok en stjerne likevel. jeg liker stjerner, de er så trygge, trofaste. de er der liksom for alltid. naturligvis vet jeg jo at stjerner også dør, men det er jo så lenge til at det ikke teller helt. det er fint å tenke på at de er der og lyser, selv etter at alle som lever nå har dødd. og kanskje lyset fra den stjerna allerede var sendt ut for tusen år siden, og at om tusen år kan en fjorten år gammel jente se den samme stjerna og tenke det samme som jeg. mens hun ser det lyset som ble sent fra stjerna i dag. men vi varer heldigvis ikke evigheten ut. det er trist og vondt når noen dør, men jeg kveles litt av tanken på evig liv også. et liv er nok hvis du lever det riktig.

åpner øynene igjen etter en liten stund. stjerna er borte. kanskje var det et fly på vei ut i verden likevel.

with rosie hardy behind the camera


source: http://www.rosiehardy.com/

jeg ELSKER arbeidet denne dama har gjort.

i konfirmasjonen til nora























i går var jeg så heldig å ha blitt bedt i noras konfirmasjon, noe som viste seg å være veldig koselig. det var fint bord, deilig tapas til mat, gooode kaker, masse folk og nora endte opp med en ganske grei sum penger, en hel del smykker og en smoothiemaskin. kjenner at jeg gleder meg til min egen konfirmasjon neste helg nå, etter å ha sett hvor fint det var i nora sin! dessuten hadde hun den nydeligste, mest elegante kjolen jeg har sett i hele mitt snart femten år lange liv. (nesten så jeg angrer litt på valget om bunad. (tulla.))

sol ute, sol inne

gradestokken var på nøyaktig tretti pluss i dag. jeg har benket meg opp på verandaen med utsikt til solnedgangen. nylig bestemte sommeren seg for å begynne, og jeg har jobbet i barnehage og fått minimalt med søvn. etter å ha hatt fri på mandag, har jeg tilbrakt fire dager i Vangli barnehage med stekende sol og sjarmerende småtroll over alt. jeg antar jeg har smurt flere liter solkrem på hver unge, og i går tok vi med oss engangsgrill til domkirkeodden og kjente på vannet. ikke noe bading, sa de voksne, men halvparten plumpet og badet litt likevel. og i dag dro vi ut hageslangen, og ca alle endte oppklissvåte til slutt. de som ikke har prøvd, har ingen anelse om hvor slitsomt barnehagejobbing er, dette er det jeg har lært i løpet av jobbuka: 1. jobb er slitsomt og 2. unger er koselig. 

lillesøster er uten gips fra og med i dag, og derfor måtte vi ta gipsbilder i går. det nedenfor likte jeg litt (selv om vi ikke ser snurten av gips engang her)

ellers har jeg vært på det siste konfirmasjonsmøtet, og vi skrev på sånn tallerken på hverandres rygg. ble glad, skal henge den på veggen

på onsdag møtte edda og jeg thea på hamar, og jeg trippet rundt i ballerinas, vi lunsjet på brygga og spiste vannmelon på terrassen

nå er trærne i full blomst og det må dokumenteres og foreviges for evig









dette er et tre med fint lys på jordet

dette er en tulipanknopp

og dette er sola om noen mot formodning skulle lure på det.

jeg burde bli flinkere med hverdagsbilder, jeg orker aldri å drasse med meg kameraet ut i verden, bare rusler litt rundt i hagen med det i blant.

don't cry when the sun goes down. keep the light inside your heart, and you'll be safe















et land av stolthet og glede


(bare norges fineste bunad, hedmarksbunaden)

jeg hadde gledet meg til 17. mai, og den begynte bra med god frokost hjemme med familien rundt kjøkkenbordet. regnet pøste ned, men lillesøster sa hun følte det på seg, at det ble oppholdsvær til vi skulle gå i tog. og når vi trappet ut av kirka (jeg er egentlig ikke religiøs, men jeg stod flaggborg og det var en veldig fin seanse likevel) og stilte opp i toget, da tittet nesten sola frem, og det var akkurat passe varmt å gå i bunad. jeg hadde også gledet med til å gå med bunad, og den passet perfekt og jeg følte meg for en gangs skyld veldig fin. vi gikk selvfølgelig i tog, det er jo toget som er selve 17. mai.  jeg gikk nesten fremst med flagg og det var så mange glade mennesker å se. 

jeg tror at på 17. mai viskes forskjeller og skillevegger litt ut, og man sier kanskje gratulerer med dagen til fremmede uten å tenke videre over det. en jente i parallellklassen stod og så på toget, og vi smilte bredt til hverandre, og det var veldig fint, selv om jeg egentlig aldri har snakket med henne. da toget omsider stoppet på tingberg og talen og isspisingen var unnagjort, gikk jeg til bestemor og beste far og de gamle sa at toget var langt i år, ja, rekordlangt var det. 

en del kakestykker og en tur på barneskolen senere satt vi i bilen på vei til en vennefamilie som disket opp med deilig middag og pavlova til dessert og jeg var aldeles stinn av mat og kaker når turen gikk hjem igjen til den stakkars hunden som hadde vært alene hele dagen.

så gratulerer med gårsdagen og jeg håper alle andre hadde en like fin dag som meg, for min var virkelig verdt å få med seg!

litt hei

(en stund siden jeg har skrevet noe særlig, så dette er et hei-innlegg.)

i helga var det kretsbannerkonkurranse, og jeg gikk hele uka og gruet med og lurte på om henging eller drukning var beste alternativ for å slippe å være med. men holdt ut, og plutselig var vi igang og konkurransene gikk bra og vi lå på første, delvis andre, plass. og det sluttet å regne, sola tittet frem, og oppgavene var ikke så verst. søndag morgen lå vi på andre plass, ganske langt under, og vi ble relativt glade da vi vant likevel og er kretsmestere og skal til nm i speiding for fjerde gang. så ble vi litt deppa igjen, for nm er ca sju ganger så mye stress og jeg-vil-dø som kretsbannerkonkurranse. og anne maren kunne egentlig ikke være med, men så kom hun i dag og bare jeg kan likevel og jeg hoppet fordi jeg ble så glad. så per nå er jeg glad.

(bestemorhorn med bestemorsyltetøy er ikke dumt.)

femtende mai har liksom vært lenge til hele tiden, og jeg har ikke bekymret meg så mye, men i dag kom dagen, og mattetentamen. det var ikke spesielt vanskelig, men det tok forholdsvis lang tid, og det var maange som leverte i løpet av siste minutt i femte time. jeg er fornøyd likevel, for jeg ble ferdig, og anne maren og jeg ble enige om at vi tør å satse på en femmer. man må satse høyt, sies det, så det gjør vi.

her er forresten jakka jeg kjøpte i tønsberg, som jeg ikke har fått vist ordentlig enda. den er fra gina tricot og myk i stoffet og lys i fargen og bare perfekt, akkurat sånn jeg ville at den skulle være. er ganske sikker på at den kommer til å bli flittig brukt utover sommeren. dongerijakke er så praktisk - ikke varm og ikke kald.











det var noen bilder jeg tok i går for å få utløp for kreativiteten som det for en gangs skyld var overskudd på. akkurat  nå er det for min del eksperimentering med fokus som er i vinden, og det er bare gøygøygøy å ta bilder, spesielt fordi det er vårgrønt og fint vær og sånt.

bak skyene er himmelen alltid blå





det er fint å tenke på at bak skyene, etter alt stresset med skole, konfirmasjon og alt, da kommer sommeren med sol og blå himmel, for det kommer til å ordne seg.

du er verdifull

Du er verdifull.
Ja, det er deg jeg tenker på.
Ta det til deg: Du er verdifull
Din verdi kan ikke måles,
verken i penger eller noe annet.
Det ligger muligheter i deg.
Talenter som du kanskje ikke har oppdaget ennå.
Gode tider ligger og venter på deg.

Du er verdifull.
Ikke på grunn av noe du har gjort,
mål du har nådd,
eller seire du har vunnet.

Du er verdifull.
Våger du å tro på det?
Tro at du er elsket
akkurat som du er?
Ikke bare nesten som du er,
men nøyaktig slik du er i dag,
med de tankene og følelsene du har,
både de du har delt med andre, og de som bare du vet om.

Du er verdifull.
Bare du er deg.
Det var en grunn
til at nettopp du ble til.
Noen har store tanker om deg.
Ikke krav eller forventninger
som du ikke kan leve opp til,
men likevel store tanker.
Gode tanker.
Muligheter.
Nye veier.

Du er verdifull.
Det er ikke alt som skjer for en grunn.
Mye er meningsløst,
men en kan vokse på erfaringer.
Bli sterkere.
Finne styrke i være svak,
i å slippe alt,
og våge å føle.
Finne mot til å være den man er.

Du er verdifull.
Du kan slutte å prøve så hardt.
Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til noe.
Trenger ikke bevise noe.
Er du trett, kan du få ny kraft.
Har du ingen krefter, vil du få stor styrke.
Du er verdifull.
Du er deg,
og det holder.

Grete Sortland

tønsberg

nå befinner vi (edda og jeg) oss på et tog mellom tønsberg og hamar et sted. et ganske fullt tog faktisk. men saken er at vi nå har tilbrakt en helg hos eddas kjære søskenbarn i tønsberg, en svært koselig begivenhet. vi har spist god mat (startet med chinese takeaway og brownies, og hadde i går meksikansk på menyen), shoppet, gått tur på slottsfjellet, spist is på brygga og kost oss.

taco er ikke feil

chilleern på brygga med is og solskinn

pent. kjøpte ikke mye, men fikk endelig kjøpt meg både dongerijakke og hårbørste, pluss noen gaver. smil for litt smårar hånd

så dette kan altså oppsummeres som en veldig fin helg. tommel opp.

ord


jeg har så mange ord. kan sikkert sitte i timevis og bare skrive, de dagene ordene kommer av seg selv. noen dager klarer jeg ikke å skrive et eneste ett. disse dagene kommer alltid på tentamen, av en eller annen merkelig grunn. men de dagene det er lett, føles det som om hodet er proppfullt av ord og formuleringer, og jeg bare klør i fingrene etter å så det skrevet ned. men så gidder jeg ikke, i mange av tilfellene. eller så skriver jeg, og så bare ligger det i et hemmelig dokument i en bortgjemt mappe, fordi det føles teit at alle skal kunne se det. kanskje det er om et personlig tema, eller om et noe som får meg til å føle meg helt dust. eller kanskje jeg er redd for å såre noen ved å være ærlig. jeg legger det hvertfall ikke ut, fordi jeg ikke tør. det er litt dumt. noen ganger, ganske ofte faktisk, skulle jeg ønske at bloggen var anonym. da ville jo ingen visst hvem jeg var uansett, og det hadde ikke hatt noe å si. navnet mitt nevnes ikke så ofte, men det er jo her i ny og ne. jeg skulle ønske jeg turte å være litt mer meg selv, litt mer åpen om hvordan jeg har det, ikke bare hva jeg gjør og hva jeg liker. jeg elsker bloggere hvis vedkomne tørr å være seg selv, og jeg liker jo å skrive ned det jeg tenker og mener og hvordan ting er. jeg vet ikke helt hvorfor jeg er redd. jeg er kanskje litt reservert overnfor nye mennesker, men med vennene mine er jeg meg selv hundre prosent, om ikke mer, og stortrives egentlig med det. jeg skulle også ønske jeg turte å legge ut flere bilder av meg selv. på det området føler jeg også at alt bare blir teit og stygt og at folk kommer til å tenke æsj, herregud.. jeg skulle ønske at jeg kunne tro på at de tingene jeg selv er fornøyd med, både bilder og tekster, at andre også liker det, og ikke tvile på meg selv hele tiden. det er jo min blogg, jeg er sjefen. skal prøve. ikke fordi jeg føler at jeg må det for noen andres del, bare for meg selv.

jeg beundrer de hodene som gadd å lese alt det der.

the death of the forest is the end of our life

-dorothy stang















det skjønneste dikt er livet, det som leves mens det diktes



i går hadde vi girls night med grilling, fine mennesker, tv, stunting(woah) og kos hos malin. og is. de andre dro hjem, men maggi og jeg sov over, og i dag har vi solt oss, grilla og snakket. og danset for noen som kjørte traktor. deiligste helga på leenge!! instagrambilder får holde, siden jeg ikke hadde kamera og malin sitt streika. er så glad nå, føler sommeren kommer til å bli super sammen med disse folka. leve livet.

hits