november 2012

klaustrofobi

frihet appellerer sånn til meg. tenk å reise, gjøre som man vil og likevel gjøre det med mening. å være uavhengig av andre og slippe å ha ansvar for andre enn deg selv her og nå. det hadde vært så fint å ha muligheten til å være spontan til det ytterste. studere det man vil mest, selv om jeg vil studere alt. skaffe erfaringer fra forskjellige stadier og situasjoner og vokse seg sterkere av det. noen ganger skulle jeg øsnke jeg kunne flytte fra dette lille stedet. det er som en kjetting eller et tykt tau holder rundt meg, i form av de billedlige veggene jeg har rundt meg i hverdagen. jeg gjør egentlig ikke så mye ut av den, føler meg innestengt, noe holder igjen og begrenser alt. ikke gjør det, ikke gå dit, ikke vær sånn. lite sted, få mennesker. mange forhåndsbestemte meninger om ting, mye "regler".

solskinn og rykende kopper med kakao













søndag. mor, far, lillebror, bissevov og jeg var på tur.

lykke er

  • to fulle sjokolademelkkartonger
  • musikk på bussen
  • følelsen av å ha hatt en fin kveld
  • å glede seg til ting
  • julestemning i november
  • å rydde i biblioteket og finne fine fotominner

the pretty lies, the ugly truth

marina and the diamonds er fint flott herlig. elsker henne. hekta.

noen ganger lurer jeg på hva som egentlig er poenget med at jeg står opp. jeg har akkurat hatt fire dager fri, noe som var fint. men nå er det 23 skoledager igjen. det er hundre og femten timer. hundre og femten. herregud, det er mange. vet ikke om jeg orker så mange. det føles som jeg har et tonn med ansvar som bare dyttes opp på ryggen min, så knærne begynner å skjelve. det føles som om det er så forferdelig, ufattelig, uutholdelig lenge til jul. 

noen ganger er jeg egentlig ganske motivert også. tenker at det ikke er lenge til jul, at det bare er igjen et gram med innsats. da har jeg lyst til å skape endringer, gjøre mer ut av ting. da tar jeg bilder og synger i dusjen og sånt. det handler egentlig ikke så mye om det jeg gjør heller, bare det at jeg tenker for mye på ting.

sju bra

  1. rutete skjerf
  2. kakao i skogen
  3. sola er verdens største og fineste lyskaster
  4. stjerneklart
  5. oversikt og struktur
  6. opplagthet
  7. indisk krydder

was insanity just a matter of dropping the act?

jeg tror alle mennekser har galskap i seg, i ulik grad og mengde. alle har det. er det slik at de vi betegner som gale egentlig bare er de som ikke spiller, som ikke later som? som ikke skjuler galskapen, slik alle vi andre gjør?

endelig har jeg tatt med bryet med å låne girl, interrupted i bokform, den er fin fin fin og veldig ekte. den handler om gale mennesker. eller mennesker i en gal verden, jeg vet ikke helt. men den sier mye smart og tankevekkende. det er trist at den er så kort. 

ord

åh, tentamensdager. hovedmål i morgen og sidemål på onsdag. først gruet jeg med helt vilt mye, men nå virker det ok. jeg har jo innsett at jeg elsker å skrive (greit, jeg visste det fra før, men har på en måte gjenoppdaget det), og det skal handle om ord. jeg elsker og er egentlig opptatt av ord også. dessuten har forberedelsene inspirert meg til å skrive. så jeg lover meg selv å skrive masse fine tekster proppfulle av ord. for ord er jo det vakreste som finnes. (ok, nå vet dere det. trengte egentlig bare en unnskyldning for å poste det fine bildet.)(ha det.)

naomie harris

source

jeg så min aller, aller første bond-film i kveld og den fikk meg til å lure på hvorfor jeg ikke har gjort dette før. ingenting er vel som litt ekte action? dessuten er skuespillerne gode, daniel craig er jo ikke en vi har veldig mye imot. men naomie harris topper det hele, hun har alltid fascinert meg. hun er så særegen og unik.

write down your stories

jeg skriver filmanmeldelse på skolen nå, og merker hvor mye jeg egentlig savner å skrive. har ikke skrevet et ord på flere uker, og det føles litt rart. vi har tentamen neste uke, og tenk hvis jeg har mistet språket mitt? jeg må skrive mer.

det går opp og ned. jeg er som regel demotivert for det meste, akkurat slik det var i fjor vinter. snøen kommer dalende og legger et teppe over det varme og grønne, og det føles som om solen nesten har sloknet og kun klarer å trenge strålene inn gjennom atmosfæren så vidt noen timer om dagen. men i skrivende stund er jeg litt glad fordi det var så fint å skrive en sammenhengende, lang tekst igjen.

jeg jobber en del, og er ganske sliten. om ettermiddagene ser jeg på sex and the city, utsetter leksene og sovner for sent. der har du mønsteret, veldig festlig er det nok ikke. men jeg har bestilt film og bok som jeg gleder meg til.

jeg skal på lanakonsert i april. herregud, jeg er lykkelig. sammen med malin og anne maren åker vi til spektrum og dkfjiuhø jeg gleder meg sånn. ellers hører jeg masse på marina and the diamonds, the killers og ed sheeran og sånt fint.

og, dette høres kanskje rart ut til å være meg, men jeg skal begynne å trene. fordi jeg hadde hatt veldig, veldig godt av det og i håp om å få mer energi og opplagthet sånn generelt.

(det gjør meg glad at det ikke tok lang tid å skrive dette, for da kan jeg ta meg tid til å skrive mer, siden jeg blir glad av det.)(fransk er fint å snakke og skrive det også, men jeg hater å lære det)

hits