tankereferat

bloggplattform

 

Det finnes en rekke positive ting ved blogg.no. Det er gratis, enkelt, alt er på norsk og det er på alle måter sikkert og brukervennlig. 

Men jeg er drittlei hele greia. For det første, blir jeg kvalm av den ekle, signalrosa logoen, jeg orker ikke mer av stygg hotellreklame (bloggen kan bli fjernet av blogg.no om man fjerner den, visstnok) - det er en helt tåpelig måte å finansiere seg på. Det blir ikke en personlig hjemmeside når de putter inn reklamer du overhodet ikke har kontroll over, og som sjeldent viser noe du faktisk står for. Dessuten syns jeg lønning av toppbloggerne på alle måter er feil. Det er fint for selve bloggerne, men kunne de ikke da heller fjernet reklamen? Herregud.

Så det blir til at jeg mest sannsynlig flytter - det gjenstår å se hvor - og problemet er bare at jeg må finne en måte å overføre innleggene mine til den nye operatøren. Vil ikke miste alt jeg har skrevet de siste to årene, noe av det er jeg faktisk fornøyd med. Jeg vil egentlig bruke wordpress, men har lest at designredigeringen (hvis man gjør det selv) der er veldig vanskelig. Kanskje det rett og slett blir blogspot.

why choose black or white when you can have the rainbow


 

Må vil alltid ta stilling til alt? Trenger vi å ha et standpunkt, en mening, om hver minste lille ting? Det styrker kanskje selvfølelsen, det blir enklere å definere seg selv. Valgene du tar, utgjør det som er deg, ikke sant. Så om vi velger å like ditt, men ikke datt, føler vi oss mer komfortable. "Slik er jeg, og det er noe jeg kan være stolt av". Selv om det har positive virkninger på vårt eget bilde av oss selv, hva skjer med bildet av andre? Øker ikke fordommene i takt med disse forutbestemte meningene vi sørger for å opprette. Jeg gjør det helt sikkert selv, men tror vi går glipp av store mengder bra folk, musikk og ting generelt, fordi vi avfeier det før vi vet hva det vil si.

å eksistere

Kunnskap kommer i tre former:

  1. det du vet at du vet
  2. det du vet at du ikke vet
  3. det du ikke vet at du ikke vet

Tenk på det. Det å både fint og skummelt. Jeg tror kategori tre er mest omfattende.
Den er finest. 

evolusjon



evolusjon m1 (fra lat. av evolvere 'rulle ut, utvikle')
1 utvikling (fra enkle til mer sammensatte former); jevn, gradvis forandring, mots revolusjon

Hvorfor ellers er vi her, menneskene? Vi bare er, tilsynelatende uten særlig mye forutbestemt på livsagendaen, vi lever, formerer oss og dør. Puster og etterlater i mange tilfelle enda mer urettferdighet og elendighet enn de før oss allerede hadde klart. Avkommet gjør det samme, en mening må det vel være? Så kanskje poenget med alt er at vi skal krype, kjempe, streve, leve for å utvikle noe - et mellommenneskelig forhold, et liv, kunnskaper - til det bedre? Kanskje vi i alle fall burde prøve.

untitled

Med tiden viser det seg at jeg, som alltid har tenkt(og fortsatt tenker, egentlig) at realfagene er tingen for meg, ikke er helt sikker lenger. Jeg har jo et helt år på å bestemme meg, og jeg gleder meg så mye at det noen ganger føles som om brystet mitt skal sprenge, til vgs. Studiespesialisering vet jeg i det minste at jeg søker. Jeg elsker matte og naturfag, det er de timenejeg gjerne går og gleder meg til hele dagen gjennom, og det er alltid der jeg føler det er morsomst å lære. Selv om jeg liker det å lære i sin generelthet, selvfølgelig. Og jeg syns språkfagtimene, altså engelsk, fransk og norsk er det kjedeligste, nesten verre enn rle til og med. Det er nok fordi oppleggene er kjedelige, tror jeg.

Greit, det jeg sakte men sikkert prøver å komme fram til, er at jeg tror jeg elsker å skrive også. Jeg får beskjed om at jeg faktisk har et godt språk og alt det der(av lærerne altså), og selvsagt er det motiverende. Men selv om det ikke var for tilbakemeldingene, gir det en sånn god følelse å komponere tekster med velformulerte setninger som jeg virkelig blir fornøyd med. Jeg leser så mye fin litteratur(ok, jeg er dårlig på å lese ofte nok, men det jeg leser er fint og flott) og ikke minst blogger. Jeg tenker selv at det er litt rart, men jeg blir helt genuint inspirert av alle nettdagbøkene internett florerer av om dagen. Jeg syns både tekst og foto er interessant, og hvis de settes sammen riktig og det klaffer blir det så spennende.

Det jeg prøvde å si er at jeg vil både lære tall og bokstaver, og jeg tror det blir vanskelig å velge. Akkurat nå vil jeg bare sitte hele natten og lese og skrive, da føles det nesten som å utøve magi.

hits